Hardangervidda

Da Den Norske Turistforening ble stiftet, kastet den tidlig sine øyne på Nord-Europas største høyfjellsplatå. Foreningens første hytte var Krokan ved Rjukanfossen åpnet i 1869, og Krækkja nord på vidda, ble åpnet i 1878.

Det var sannsynligvis noe av det samme som virket tiltrekkende på den tids turister som våre dagers – de store viddene, fiskemulighetene, dyrelivet og blomstene, men også fossene. Mellom Haukelifjell i sør, Sørfjorden i vest, Bergensbanen i nord og Numedal og Rjukan i øst finner vi i dag ca. 100 forskjellige fuglearter og 21 forskjellige dyrearter. Ikke minst Nord-Europas største villreinstamme gjør inntrykk på alle som er så heldige å møte bølgende villreinflokker på turen over Hardangervidda.

Selv om viddenaturen er dominerende trekk i Hardangerviddas furede ansikt, byr den på store variasjoner. Vestre del av Hardangervidda er kupert, med mange interessante daler, og en av Norges største breer, Hardangerjøkulen, ruver i nordvest.

Hårteigen (1690 moh.) er selve veiviseren på Vidda. Dens karakteristiske, høyreiste form ser du i synsranden nesten uansett hvor du går på Hardangervidda, selv om Sandfloegga i sør rager noen meter høyere.

Flere av de store vannene på Hardangervidda er regulert, men etter at store deler av Vidda ble nasjonalpark i 1981 slipper vi flere slike inngrep.

Mest populære ruter: 

Kinsarvik til Stavali (opp den flotte Husedalen). Hjølmo til Vivelid, hedlo og Hadlaskard (inn Veigdalen). Trondsbu/Tinnhølen til Rauhelleren eller Sandhaug. Halne - båt over Halnefjorden - Rauhelleren. Tuva til Heinseter. Båt til Mårbu fra Synken innenfor Kalhovd. Haukeliseter til Hellevassbu og Litlos. Finse til Blåisen. Stavsro til Gaustatoppen.

 Sykkeltur på Rallarvegen. 

Gode startsteder: 

Haukeliseter, Kinsarvik, Hjølmo, Finse, Trondsbu/Tinnhølen, Halne, Haugastøl, Tuva, Solheimstulen, Mogen, Kalhovd og Rjukan. 

Kart 

I tillegg til Norge 1:50 000 fra Statens kartverk, fins turkartene Hardangervidda Øst og Vest i 1:100 00 som dekker sammen dekker hele området og 1:50 000-kartene Haukelifjell, Hardangervidda Vest, Eidfjord, Finse, Geilo, Rauhelleren og Imingen - Uvdal som dekker store deler av vidda samt Gaustatoppen i 1:25 000. Alle disse er fra Ugland It Group AS og er godt oppdaterte. 

Friluftskart Odda i 1:50 000 dekker det sørvestre hjørnet av vidda og Tur- og turistkartene Tuddal-Gaustatoppen Rjukan vest-Møsvatn i 1:30 000, dekker det sørøstre hjørnet mens Cappelen Damms kart Hardangervidda i 1:100 000 dekker hele vidda.

Hardangervidda nasjonalpark
Hardangervidda Nasjonalpark
Hardangervidda Nasjonalpark Foto: Grete Næss

Nasjonalpark siden 1981. Variert landskap. På den sentrale og østlige delen er det åpne, nesten flate vidder, mens landskapet mot sør og vest er brukket opp av høye fjellrygger som går opp mot 1700 meter. Lengst vest stuper terrenget ut mot Sørfjorden. 

Fylker: Buskerud, Hordaland og Telemark

Opprettet: 1981

Areal: 3422 km2

Geologi: Grunnfjellbergarter, kalkrike skiferslag og lavabergarter

Store vassdrag: Kinso, Opo, Veig, Kvenna og Dagalivassdraget 

Topper på Hardangervidda
Hårteigen
Hårteigen Foto: Lise Martine Halle
Hardangerjøkulen.
Hardangerjøkulen. Foto: Didier Bourguignon
Hardangervidda
Hardangervidda Foto: Hilde L. M.

Hardangervidda er ikke bare vidde! Her er også flere topper, de tre mest kjente er naturligvis Hardangerjøkulen (1839 moh.), Hårteigen (1690 moh.) og Gaustatoppen (1883 moh.). Men med utgangspunkt fra hyttene kan andre mer ukjente topper nås. 

Fra Krækkja: 

St. Kjeldenut (1452 moh.)

Blåfjell (1365 moh.) 

Fra Litlos: 

Hårteigen (1690 moh.)

 Holken (1420 moh.) 

Fra Finse:

Hardangerjøkulen (1839 moh.)

Finsenuten (1599 moh.) 

Haukeliseter:

Vesle Nup (1510 moh)

Vassdalseggen (1650 moh.)

Kistenuten (1648 moh.)

Nupsegga (1673 moh.) 

Kalhovd:

Mårsnos (1433 moh.)

Mårsbrotet (1340 moh.)

Vegarhovde (1260 moh.) 

Rauhelleren:

Langesjønuten (1365 moh.) 

Mogen

Eggi (1243 moh.)

Hyttenutan (1450 moh.) 

Fra Rjukan-området:

Gaustatoppen (1883 moh.)